Frem til barn er rundt 10-12 år gamle er det flere faktorer ved barnet det er viktig å være klar over:

Nervesystemet er umodent, og barnet har ikke de samme fysiologiske forutsetningene som voksne til å utføre komplekse bevegelsesmønstre.

Skjelettet er ufullstendig og ikke forbenet (hardt). Ytre påvirkning kan frem til da være med på å forme utviklingen.

Kretsløpsorganene har stor reservekapasitet, og hjertets evne til å pumpe blod tilpasser seg automatisk de nevromuskulære behovene kroppen har. Barn driver naturlig med intervalltrening gjennom lek; de jobber kort og intenst, roer leken ned etter kort tid, for så å øke intensiteten igjen. Spesiell utholdenhetstrening er derfor ikke nødvendig i barnealderen for å oppnå resultater senere.

Lungefunksjonen er ikke en begrensende faktor for den fysiske yteevnen, men fysisk aktivitet i barnealderen er sannsynligvis gunstig for lungefunksjonen senere i livet.

Motorisk utvikling frem til tenårene:

Modningsbestemte bevegelser kommer som regel i en bestemt rekkefølge. Fra 2-3-årsalderen og frem til 6-7-årsalderen vil flere bevegelsesmønstre settes sammen, som å gå, hoppe, balansere, løpe, kaste osv. Disse vil gradvis gjøres vanskeligere ved å:

• Øke utfordringen når det gjelder både lengde og høyde.

• Skjerpe kravet til styrke og utholdenhet.

• Kombinere aktiviteter.

• Sette nye aktiviteter sammen med gamle.

• Hekte nye bevegelser til de bevegelsene man allerede kan

Muskelmasse og muskelstyrke:

Muskelmassen øker lineært med alder hos begge kjønn inntil puberteten inntrer. I barneårene er forskjellen mellom gutter og jenter liten, men gutter synes å ha litt større muskelmasse enn jenter.

Forskerne antar at muskelfiberantallet er bestemt ved fødselen eller like etter. Økning i muskeltverrsnitt under oppveksten skjer derfor ved en hypertrofi av muskelfibrer.

Muskelstyrken øker lineært med alder inntil puberteten inntrer. Det er liten forskjell mellom kjønnene, men gutter er på alle alderstrinn før puberteten litt sterkere enn jenter. Denne kjønnsforskjell i styrke er direkte relatert til muskelmassen. Det er altså ikke noe som tyder på en kjønnsforskjell i selve muskulaturens yteevne. Siden jenter kommer i puberteten to år før gutter, kan man oppleve at jenter i en kort periode er både større og sterkere enn gutter.

De store biologiske endringene i løpet av puberteten medfører store endringer i de unges fysiske, motoriske, mentale og sosiale utvikling. Ettersom disse endringene opptrer i noe ulik kronologisk alder kan mange unge oppleve store forskjeller i utviklingen av egen mestring og prestasjon sammenliknet med jevnaldrende. Forskjellene kommer i tillegg til den relative alderseffekten og kan forsterke denne. I idrett må vi ta hensyn til disse forskjellene både når det gjelder innhold og metoder i treningen, samt spilletid på kamp. Det er særdeles viktig at trenere og foresatte snakker med de unge om grunnlaget for forskjellene og om hvordan forskjellene vil jevnes ut etter hvert som alle utøverne gjennomgår puberteten.

Ingen studier har vist at trening i prinsippet bør doseres forskjellig for jenter og gutter før puberteten. Kjønnsmessige forskjeller og endringer i kroppslige forhold under puberteten tilsier imidlertid at treningsinnholdet må tilpasses den biologiske utviklingen.

Puberteten medfører markerte kroppslige forandringer med tilsvarende store forskjeller i prestasjonsutvikling for gutter og jenter. Mange utøvere, og særlig jenter, kan oppleve puberteten som spesielt krevende. Jenter kommer inn i puberteten gjennomsnittlig to år før gutter (11 ±2 mot 13 ±2 år). I puberteten produserer jenter og gutter kjønnsspesifikke hormoner. Kjønnshormonene bidrar blant annet til endringer i kroppssammensetning, noe som forandrer fordelingen av fettmasse og muskelmasse. De mest åpenbare konsekvensene er at jentenes relative styrke og til dels også utholdenhet og tåleevne for trening blir redusert.

Skaderisikoen kan øke og prestasjonsutviklingen kan stagnere. For å unngå skader og feiltrening, bør treningen i disse årene differensieres mellom gutter og jenter. Det betyr ikke nødvendigvis at jenter må trene mindre enn gutter. Men de må trene med relativt lavere totalbelastning. Et eksempel på dette kan være å redusere bruken av øvelser med plyometrisk muskelarbeid (løping, hopping, ballspill) og heller prioritere mer skånsomme treningsaktiviteter. Erfaring viser at økt variasjon i utholdenhetstrening samt mer stabilitets-, motorisk- og teknisk trening kan virke gunstig. Slik trening belaster muskulatur og sener mer skånsomt og gir grunnlag for teknikkutvikling og prestasjonsløft når jentene er ferdige med puberteten.

De mannlige kjønnshormonene virker forskjellig fra de kvinnelige. Testosteronet har en anabol effekt, og i kombinasjon med riktig trening fører dette til en sterk økning av muskelmasse og rød blodcellemasse. Dette gir guttene grunnlag for økt styrke og bedre aerob utholdenhet. Tydelige fysiske forskjeller mellom kjønnene begynner dermed å gjøre seg gjeldende.

I denne sensitive fasen er det viktig at trenere og foreldre i samtaler med jentene skaper forståelse for at kroppslig utvikling kan gi konsekvenser for trening og prestasjonsutvikling. Det er viktig at utøverne forstår at utviklingen er normal. Konsekvensen i praksis er at en ikke skal fokuserer ensidig på resultater, men heller legge vekt på utvikling av teknikk og motoriske forutsetninger over tid. Trenere bør også ha fokus på prosessmål og arbeidsoppgaver som kan bedre treningskvaliteten og virkningen av ulike typer trening.

Etter pubertet vil både de biologiske forskjellene og den relative alderseffekten utjevnes. Detter betyr at trening for ungdom etter puberteten, kan doseres mer likt, og at de etter hvert kan konkurrere på et jevnere grunnlag når det gjelder fysisk, motorisk og mental modning

link til podcast om vekst, modning og prestasjonsutvikling her

les og lær mer her

En tidligere landslagsspiller og en prestasjonsprofessor svarer i denne episoden av NIH-podden. Ett viktig spørsmål er om man bør trene slik at man imiterer bevegelsene i den idretten man driver med – som et kabelapparat for å bli god til å stake i langrennsløypa. Eller om man heller skal trene generelt, bare på de muskelgruppene man trenger mest. – Skal man imitere, må man gjøre det riktig, sier NIH-professor Gøran Paulsen. – Styrke er viktig, men hva som virker best kommer nok an på, mener tidligere landslags-håndballspiller Linn Jørum Sulland. I dag diskuterer de også hvor mye styrketrening betyr for blant annt å forebygge skader.

Hør podcast her

Les mer her

Hvilken effekt har søvn og restitusjon for treningsprestasjon? Er det slik at mosjonister må restituere like mye som toppidrettsutøvere? I denne episoden har vi fått besøk av NIH professor Truls Raastad, spesialist på idrettsernæring, muskelfysiologi og styrketrening. Han gir et forskningsbasert innblikk i forholdet mellom søvn, restitusjon og prestasjon. Og litt om ernæring.

hør podcast her

Se Sunn idrett sine nettsider for en rekke relevante ressurser: her

Sunn idrett tilbyr også digitale og fysiske kurs for klubber