"Den Gode Økta" kjennetegnes av at den er godt planlagt og har et konkret mål som blir formidlet til spillerne gjennom en tydelig oppstart.

Økta er alder- og nivåtilpasset og følger retningslinjer for alderstilpasset trening (se utviklingstrapp her).

I "den gode økta" blir alle spillerne sett, de får positiv tilbakemelding, og de har det gøy og sosialt. 

Økta har rett vanskelighetsgrad som gir mestring, utvikling og motivasjon hos spillerne.

Den gode økta kjennetegnes av å være en «effektiv» trening. Hva som er en effektiv trening, vil variere fra barne- til ungdomsidretten. I barneidretten er treninga er organisert slik at den gir mye aktivitet, lite venting og korte pauser. Det handler om å være så mye som mulig i aktivitet og få flest mulig repetisjoner, derfor er kontinuerlig aktivitet å anbefale. Dette gjøres gjennom å benytte stasjoner og dele barna inn i mindre grupper, antall stasjoner vil avhenge av antall barn og trenere/instruktører.

Med overgangen til ungdomsidretten vil effektiv trening ikke lenger bare kjennetegnes av mest mulig aktivitet og flest mulig repetisjoner. Med økt alder og ferdighetsnivå, samt krav til fysikk vil det bli et behov for mer målrettet og spesifikk trening, samt en balanse mellom aktivitet og hvile for å opprettholde ønsket kvalitet og intensitet.

Planlegging:

• Rutiner for forfall (f.eks Spond)

• Når starter og hvor lang er treningen?

• Antall trenere / instruktører og kompetansen på disse?

• Definert ansvarsfordeling, hvem er «hovedtrener»?

• Antall spillere? (utespillere og målvakter)

• Nivå til spillerne og behov for differensiering?

• Utstyr

-Hva har vi? Hva trenger vi?

• Lage øktplan - Mål for økta

- Valg av øvelser for å nå målet.   
-Organisere for å få ønsket aktivisering

Gjennomføring:

• Tydelig oppstart;

• Samle alle, få alles oppmerksomhet, info: hva skal vi trene på

• Gi tilbakemelding underveis

Fokus på teknikk, strategi og innsats, ALDRI personlig eller sammenlignende mellom spillere)

Konkret, positiv og mot noe som kan endres eller forsterkes. Eks;

§  Skuddet var bra, fortsett med det - (teknisk)

§  Bra innsats og forsøk - (innsats)

§  Gå ut på siden - (taktisk)

§  Se hvor det er ledig rom - (taktisk)

• Ryddig avslutning

- Samle alle, oppsummer økta, på gjensyn

Evaluering:

• Opplevde spillerne trivsel, mestring og motivasjon?

• Oppnådde vi målet med økta?

• Fikk vi (jeg) sett alle spillerne og gitt de positiv tilbakemelding?

• Fungerte øvelsene bra? Kunne noe vært gjort annerledes?

• Var det høy aktivisering? Må vi organisere annerledes neste gang?

• Hvordan var jeg som trener/instruktør i dag?

Link til klubbdel (ikke ferdig)

En trener må være bevisst hvordan en planlegger og utfører trening og kunne benytte varierte undervisnings- og læringsmetoder. Et nyttig verktøy for dette er å følge

KAMPVISE-prinsippene:

Konkretisering - barna forstår lettest når de får se øvelsene de skal utføre.

Aktivisering - trening for barn og unge bør ha et høyt aktivitetsnivå og lite dødtid.

• Kom raskt i gang med treningen.

• Organiser treningen slik at det blir flyt i aktivitetene og få unødvendige pauser.

• Unngå stillestående «køer».

• Pass på at ingen «melder seg ut» og passiviseres.

• Hvilke gruppestørrelser og -inndelinger er hensiktsmessige?

• Bruk ballen i så mye av aktivitetene som mulig.

Motivering - et miljø hvor mestring står i fokus kan gjøre at barn blir motivert av egen fremgang. (link faktaside om motivasjon)

Progresjon - all trening må ha en progresjon for at barna skal ha fremgang.

Spesifisitetsprinsippet er grunnleggende for all læring og handler om det faktum at du blir bedre til det du øver på. Kort sagt, øvelse gjør mester. Skal du bli bedre til å spille innebandy, må du først og fremst øve på å mestre grunnleggende tekniske, taktiske, mentale og fysiske sider ved den typen situasjoner som er særpreget for finnebandyspillet. Det vil si at vi legger vekt på funksjonelle treningsøvelser tilpasset nivå og alder, altså at det er godt samsvar mellom det som skjer i kampen, og innholdet i treningene.

Variasjon - barneidrett skal være allsidig og variert, og vil føre til god motorisk og koordinasjonsmessig utvikling. Det kombineres med oppdagende læring og instruksjon, spesifikk trening og situert spilltrening.

Individualisering - barn er forskjellige, og ved å tilpasse øvelsene til ulike ferdighetsnivå vil alle få prøve se på passende vanskelighetsnivå. Bruk av differensiering er helt essensielt for å lykkes med dette (link til differensiering).

Samarbeid - samarbeid med de andre barna kan føre til verdifull sosial kapital, og kan gi bedre motivasjon og læring. Tilhørighet, det å kunne både gi og ta i en sosial sammenheng er et grunnleggende psykologisk behov.

Evaluering - barn bør tas med i evaluering av egen fremgang. "Hva har jeg lært i dag?" Økt alder kan gi økt krav til egenvurdering, selvjustering og treningsbevissthet.

For å kunne tilrettelegge for flere av MAKVISE prinsippene er det viktig å kunne mester og kombinere ulike undervisningsmetoder som beskrevet nedenfor. Disse må også tilpasses alder og modenhet, og spesielt for trening for barn opp til 12 år bør oppdagende læring ha stor plass.

Oppdagende læring (implisitt læring):
Barna lærer via situasjoner der de selv oppdager, eller kort og godt tar i bruk ferdigheter og teknikker fordi situasjonen og oppgaven krever det.

Situasjonsbetinget læring:
Lederen tilrettelegger et mangfold av læringssituasjoner i f.eks. løp, hopp og kast ved variert utnytting av hall/bane og utstyr. Barna må da få frihet til å eksperimentere innenfor rammer av gitte oppgaver. Målet er at barna selv finner frem og opplever hvordan hensiktsmessige og funksjonelle bevegelser kjennes ut.

Lek:
Barn tilegner seg forståelse og ferdigheter gjennom leken. I leken er det aktiviteten i seg selv som motiverer. Utfordringen til barnetreneren blir å finne balansen mellom spontanleken og «lekpregede» opplegg for å tilegne seg bestemte ferdigheter og teknikker. Lek er barnets mest naturlige læringsarena og lykkes du med å bruke lek som idrettsfaglig metode, stimulerer du til indre motivasjon samtidig. 

Oppgavestyrt læring:
lederen gir oppgaver som barnet skal løse og trene på. Bevegelsesoppgavene skal utløse fantasi og oppfinnsomhet.

Instruksjon (eksplisitt læring): Lederen forteller eller viser den riktige teknikken.

 Følg meg-metoden:
spillerene utfører bevegelsen samtidig som treneren ved å se på hva hun gjør.

Vise-forklare-metoden:
Lederen viser øvelsen, og forklarer kort hva den går ut på. Det er en kunst å gi korte og gode forklaringer. Viktig at dette følges opp med konkrete og konstruktive tilbakemeldinger og korreksjoner (hva gjøres bra og hvorfor, hva kan bli mer presist/justeres og hvorfor) i etterkant og at spillerne får anledning til å gjenta øvelsen en gang til.

Hel-del-metoden:
spillerne får se hele øvelsen først, og trener deretter direkte på mindre deler av den, før de igjen forsøker å sette delene inn i helheten. Det er mer motiverende å utføre hele øvelsen enn deler av den, men del-metoden kan være hensiktsmessig ved innlæring av tekniske ferdigheter og enkle spill- strategier fra 10-12-årsalderen. Avslutt alltid med hele utførelsen.